Østrogendominans – Sant eller usant?

Østrogendominans, muffinmage, mannepupper. Fyndordene omgir oss daglig i presse, radio, ukeblader og på TV. Er dette ord som er funnet opp av kreative reklamefolk, eller er det sannheter som har konsekvenser for helsen?

 Uttrykket østrogendominans ble først lansert av den amerikanske legen og forskeren dr. John Lee i hans bok “What Your Doctor May Not Tell You About Menopause” (1966). Uttrykket beskriver en tilstand der en kvinne har lite, normalt, eller for mye østrogen i kroppen, men også lite eller ingen progesterone som balanserer østrogenet. Selv kvinner med lave østrogenverdier kan oppleve østrogendominans hvis hun ikke har progesterone i kroppen. Dr. Lees arbeider var konsentrert om helseproblemer kvinner står overfor før og under menopause og hvordan hormonene kan balanseres.

Dr. Lees teorier om østrogendominans var på nittitallet kontroversielle, og møtte kraftig motstand. I de senere år har imidlertid flere og flere insett at hormonell ubalanse er et alvorlig problem i store deler av befolkningen grunnet kosthold, livsstil og miljø.

Oppskrift på et farlig virus!

Flere virus er i omløp. Det er et farlig utgangsounkt for at det dannes nye og farlige virus. beskytt deg med ImmiFlex

Tre virus – En Forebygging

Dagbladet bringer i dag en informativ artikkel om influensaen som nærmer seg smittetoppen i januar. Antall smittede doblet seg fra uke 49 til uke 50, og i januar venter Folkehelseinstituttet at vi når smittetoppen.

Norske kommuneleger melder at de aldri før har sett et så voldsomt utbrudd av influensa. Mange må derfor forberede seg på å bli syke i nærmeste fremtid.
Du som vil gjøre det du kan for ikke å bli syk, kan forebygge med daglig tilskudd av virkestoffet Wellmune WGP. Det binder seg til nøkkelceller i kroppens eget førstelinjeforsvar, og reduserer risikoen for å bli smittet i betydelig grad.

Kosttilskuddet ImmiFlex inneholder nødvendig dagsdose med Wellmune WGP (250mg) og 10 mikrogram vitamin D.
Tilskuddet kan brukes av barn, og finnes som ImmiFlex Kids for barn opptil 40 kilo med 100mg Wellmune WGP.

I år sirkulerer tre ulike influensavirus, skriver Dagbladet.no:

• A(H1N1)

• A(H3N2)

• Type B

Influensavirus A(H1N1)
Omtalt som svineinfluensa. Er den samme typen som førte til en pandemi i 2009.

A(H1N1)-viruset er relativt nytt og kan derfor oftere gi sykdom hos barn enn de andre virustypene. Sjeldne tilfeller av livstruende sykdom kan forekomme med alle de tre sirkulerende influensavirusene, men har vært noe hyppigere hos ungdom og unge voksne med A(H1N1)-viruset.

– Vi har så langt ingen indikasjon på at A(H1N1)-viruset har utviklet seg til et mer aggressivt influensavirus, melder FHI.

En studie utført i ettertid anslår at 201 200 personer på verdensbasis døde av lunge- og andre luftveiskomplikasjoner assosiert med pandemiviruset under de første tolv måneder av pandemien.

Ytterligere 83 300 personer døde som følge av komplikasjoner med hjerte- karsykdommer i samme tidsrom.

Dette tallet er mer enn 15 ganger høyere enn antallet laboratorieverifiserte dødsfall som er rapportert til WHO. 80 prosent av de pandemirelaterte dødsfallene var blant mennesker yngre enn 65 år og nesten 60 prosent av dødsfallene skjedde i Sørøst-Asia og Afrika.

Influensavirus A(H3N2)
Er det vi oftest forbinder med sesonginfluensa og er historisk sett det influensaviruset som i størst grad forårsaker sykdom og død som følge av influensa.

På grunn av kontinuerlige endringer i et av virusets overflateantigen (hemagglutinin) får vi med jevne mellomrom influensaepidemier. Studier viser at opphavsstedet for disse epidemiene skyldes en kontinuerlig sirkulasjon i Øst- og Sørøst-Asia via et nettverk av overlappende epidemier i flere regioner. Sesonginfluensa forårsaket av nye H3N2-varianter fra Øst- og Sørøst-Asia når Oseania, Nord-Amerika og Europa etter 6—9 måneder og Sør-Amerika noen måneder senere.

Reise- og handelsforbindelsene kan forklare dette mønsteret.

Influensavirus B
Type B virus gjennomgår også endringer, men ikke så radikale som type A. Type B kan også fremkalle epidemier, men ikke så utbredte som type A.

Twingly:
http://www.dagbladet.no/2013/01/02/nyheter/innenriks/influensa/svineinfluensa/25050559/

Lillianns lavkarbo, lavkalori, lavfett grønnsakshimmel!

Varm 1,5 spiseskje vegetabilsk olje, helst
sesam- eller peanøttolje, i wok- eller stor stekepanne. Rør inn finhakket
selleri, løk, hvitløk og fersk ingefær og la det koke et drøyt minutt.

Tilsett 1 kopp vann, og ha i finhakket
blomkål, brokkoli, sukkererter, squash og vannkastanjer. La koke i cirka 5 minutter.

Tilsett bønnespirer og tofubiter hvis du ønsker mer
proteiner i retten. Etter at det hele har kokt i ytterligere 2 minutter,
trekkes pannen av platen og frisk sitronsaft og pepper tilsettes. (Sitronsaft
og pepper skal aldri koke!) Tilsett en naturlig soyasaus eller havsalt hvis du
foretrekker mer salt.

Server over brun ris eller villris.

YUMMI!!!

LOVE, Lillian

Underernæring Type B. Er du i faresonen?

Moderne forskning refererer stadig til type B underernæring uten at alle nødvendigvis vet hva dette er. Når vi leser underernæring, tenker vi som oftest på mennesker i utviklingsland som sulter, eller som har svært mangelfullt kosthold. Type B underernæring forekommer imidlertid i utviklede samfunn, som har tilstrekkelig, ofte overdrevet inntak av kalorier, men på samme tid mangelfullt inntak av vitaminer, mineraler og andre viktige næringsstoffer. Moderne mennesker lider altså av utarming av en rekke mikronæringsstoffer, med dårlig fungerende immunapparat som resultat.
Hvis vi tar for oss populasjoner som helhet, finner vi at en gjennomsnittsperson har et inntak av D-vitamin og Selen som utgjør halvparten av anbefalt daglig inntak. Dette er altså bare to næringsstoffer blant mange, men som er helt avgjørende for at immunforsvaret skal fungere optimalt.
Daglig anbefalt inntak er imidlertid etablert for å unngå mangelsykdommer, ikke for optimal funksjon. Optimale inntaksnivåer ligger derfor langt høyere enn anbefalt daglig inntak. Det betyr igjen, at svært mange har et næringsinntak som ligger langt under hva som kreves som reel basis for immunforsvarets funksjon.
Studier viser at hele 60 % av sykehuspasienter var underernærte ved sykehusinnleggelse (Gallagher-Allred et al ’96). I 30 – 40 % av tilfellene var undernæringen så alvorlig at det forårsaket lymfopeni (Bistrian et al ’76. Naber et al ’97), unormalt lavt nivå av hvite blodceller.
Dette indikerer alvorlig immunsuppresjon, og øker risikoen for infeksjoner betydelig. Dette er en av grunnene til at sykehusinfeksjoner er så vanskelige å stoppe. Pasienter med dårlig immunforsvar bringes inn i et miljø fullt av resistente bakterier, en situasjon som kan sammenlignes med å hive bensin på bålet.
Heldigvis er underernæring type B ganske enkelt å behandle, og tilstanden bedre raskt med forbedret ernæring. Riktige kosttilskudd har vist seg å forbedre immunfunksjonen hos denne type pasienter, og redusert risikoen for infeksjoner og komplikasjoner under og etter sykehusinnleggelser. (Daly et al ’84, Andrassy et al ’85, Fietkau ’98).
Sykehuspasienter er pr. definisjon syke mennesker, og kritikk har vært reist om at funnene ikke tilsvarer situasjonen i samfunnet ellers. Lignende funn er imidlertid også gjort i videre utstrekning. Dårlig immunfunksjon er nå et helt vanlig problem blant eldre (Edington et al ’99) og middelaldrende. På samme måte som hos sykehuspasienter, kan disse gruppenes immunforsvar bringes tilbake til normal status med riktig næringsinntak. Både middelaldrende og eldre reagerer positivt på riktige kosttilskudd (Bogden ’94, Meydani ’97, Jain ’02).